...Nje melodi... se
largu ndegjohet, ngadale afrohet dhe perseri largohet...
Thelle kumbon ne
erresiren e nates, kthjellet pershkon rruget e qytetit dhe lirisht perhapet
kudo, asgje s'e pengon dhe ajo embel ndegjohet... Zera te perbashketa kendojne
dhe kembe te crregullta ecin, te gjithe drejtohen atje ku nuk dine as vete,
duan kenaqesi. Yjt e shkelqyer kercejne ne qiellin e pafundeshme, hena e plote
krenarisht leviz, u tregon rrugen atyre dhe ata vazhdojne, ata kendojne... Ere
e lehte fryn, freskon fytyrat e kuqura prej gazit dha ata vazhdojne te kendojne
dhe kjo melodi ndegjohet kudo.
Goditjet e ores lajmerojne castet e kaluara ne
defrim te shkuara, por prape ata vazhdojne. Asgje s'i pengon, asnjeri s;iu
thote pse, dhe ata shijojne lirin e nates, sfrehin dufin e zemres dhe kenaqen
qe te gjithe... ata qe kendojne, ata qe degjojne...
Jane te rinj dhe duan
te shijojne kohen e tyre dhe prandaj kendojne.
Ore te shumta, te shkurtra per ata, kaluan,
eshte vone therresin duhet te shkojme dhe per heren e fundit le te kendojme.
Plot jete e gjalleri, plot dhembje e shprese e siguri...
Per disa ore harrojne
jeten e dites, punen e lodheshme, dyqanet e erret, tryezat plot pluhur, dhomat
pa diell, bango te merzitshme, zere t' egra... dhe ata kendojne dhe nje melodi
ndegjohet.
Vazhdojne rrugen, japin doren njeri-tjetrit, te gjithe
shperndahen neper rruge te ndryshme dhe ne castin e fundit, te gjithe thone
perseri dhe te gjithe qeshin me kenaqesi...
Rruget e qeta mbetne te shkreta. Yjte
vazhdojne te kercejne, hena krenarisht ndricon ata pa dobi, asnje ze nuk
pipetin... kudo heshtje mbreteron...
Nje melodi... se largu ndegjohej, ngadale
afrohej dhe perseri largohej...
Musine Kokalari
Gazeta SHTYPI
24.09.1937
No comments:
Post a Comment