01 June 2016

Muzeu Kokalari paraqet krijime te Musinese

...Nje melodi... se largu ndegjohet, ngadale afrohet dhe perseri largohet...
Thelle kumbon ne erresiren e nates, kthjellet pershkon rruget e qytetit dhe lirisht perhapet kudo, asgje s'e pengon dhe ajo embel ndegjohet... Zera te perbashketa kendojne dhe kembe te crregullta ecin, te gjithe drejtohen atje ku nuk dine as vete, duan kenaqesi. Yjt e shkelqyer kercejne ne qiellin e pafundeshme, hena e plote krenarisht leviz, u tregon rrugen atyre dhe ata vazhdojne, ata kendojne... Ere e lehte fryn, freskon fytyrat e kuqura prej gazit dha ata vazhdojne te kendojne dhe kjo melodi ndegjohet kudo.Goditjet e ores lajmerojne castet e kaluara ne defrim te shkuara, por prape ata vazhdojne. Asgje s'i pengon, asnjeri s;iu thote pse, dhe ata shijojne lirin e nates, sfrehin dufin e zemres dhe kenaqen qe te gjithe... ata qe kendojne, ata qe degjojne...Jane te rinj dhe duan te shijojne kohen e tyre dhe prandaj kendojne.Ore te shumta, te shkurtra per ata, kaluan, eshte vone therresin duhet te shkojme dhe per heren e fundit le te kendojme. Plot jete e gjalleri, plot dhembje e shprese e siguri...Per disa ore harrojne jeten e dites, punen e lodheshme, dyqanet e erret, tryezat plot pluhur, dhomat pa diell, bango te merzitshme, zere t' egra... dhe ata kendojne dhe nje melodi ndegjohet.Vazhdojne rrugen, japin doren njeri-tjetrit, te gjithe shperndahen neper rruge te ndryshme dhe ne castin e fundit, te gjithe thone perseri dhe te gjithe qeshin me kenaqesi...Rruget e qeta mbetne te shkreta. Yjte vazhdojne te kercejne, hena krenarisht ndricon ata pa dobi, asnje ze nuk pipetin... kudo heshtje mbreteron...Nje melodi... se largu ndegjohej, ngadale afrohej dhe perseri largohej...
Musine Kokalari
Gazeta SHTYPI

24.09.1937

No comments:

Post a Comment